Tidligere brukte arbeiderbevegelsen ordet reform om store endringer som betydde forbedring i levevilkårene for folk flest. De siste årene har ordet blitt brukt om organisatoriske endringer som stort sett har gått utover de svakeste. Her er nok å nevne sykehusreformen, barvernsreformen og sist men ikke minst NAV-reformen.
VG kunne for noen dager siden skrive at NAV-ansatte ikke hadde fått opplæring. I søndagens Dagblad kommer det fram at Statsråd Dag Terje Andersen vil bremse farten i omstillingene. I dag kaller han NAV-rotet “Totalt uakseptablt“. Det er bra at Statsråden nå innser at deler av denne reformen nå er feilslått. Desverre tør verken han eller Arbeiderpartiet å ta oppgjør med den tenkinga som har ført oss fram til disse krisereformene. Troen på at sentralisering av makt og kompetanse er løsningen på alle problemer lever i beste velgående. Det er synd, denne klokkertroen på sentrale “reformer” har gitt oss verdens dyreste og inneffektive helsevesen. Et barnevern som som ikke fungerer ute i kommunene. Og nå altså en velferdsetat som ikke takler presset fra de som har rett på velferdstjenester.
Mye kan sikkert gjøres med effektivisering av rutiner i alle disse tre store velferdsprodusentene. Men den store utfordringen er å sikre at folk i disse etatene befinner seg der folk har behov for dem, i skranken, på gamlehjemmet eller på gata.
Sammenbruddet i NAV er svært kritisk for denne regjeringa. Lykkes den ikke med å gjøre tjenesten bedre slik at folk føler de får den hjelpen de har krav på vil tillitten til regjeringa bli tynnslitt.
Det beste denne regjeringa kan gjøre i tilegg til å sette alt inn på å få NAV på beina, er å legge alle planer om sentralistiske “reformer” i skuffen og dra ut i virkeligheten og finne ut hvordan folk vil at gode offentlige tjenester skal bygges opp.
Med fare for at jeg blir tvangsinnmeldt i Bård Vegard Solhjells fanklubb så må jeg si måten barnehagereformen er gjennomført på er forbilledelig. Folk manglet barnehaeplass, svaret var å bygge ut barnehager. Enkelt og greit. Hadde barnehagereformen blitt gjennomført på samme måte som de andre reformene hadde de først brukt tid på sentralisering, så på styringssystemer og på organisere køene før de i det hele hadde skaffet en eneste barnehageplass.